Offentlig versjon av Dokument 3:12 (2024−2025) / Offentliggjort 20.05.2025 Sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten

• Nærings- og fiskeridepartementet har ikke utredet havneanleggenes samfunnskritiske betydning.
• Nærings- og fiskeridepartementet har kommet sent i gang med verdikartleggingen av havner etter sikkerhetsloven til tross for at de er kjent med sårbarheter.
• Nærings- og fiskeridepartementet utnytter ikke muligheten til å se det maritime sikringsregelverket og sikkerhetsloven i sammenheng.

For å kunne sikre viktige forsyningslinjer må myndighetene ha oversikt over dem. Det maritime sikringsregelverket skal sørge for at havneanleggene og skipstrafikken sikres mot handlinger som kan true dem, men det er ikke nok til å sikre at samfunnet får dekket sitt behov for varer. Da må myndighetene få på plass andre tiltak.

De store endringene i den sikkerhetspolitiske situasjonen betyr at Nærings- og fiskeridepartementets overordnede ansvar for sikringen av maritim sektor har blitt enda viktigere.

Med dagens trusselbilde er det kritikkverdig at Nærings- og fiskeridepartementet har kommet sent i gang med kartleggingen av havner som kan ha betydning for den nasjonale sikkerheten til tross for kjennskap til sårbarheter.

Det er også kritikkverdig at departementet ikke har kartlagt hvilken betydning havneanleggene har for forsyningssikkerheten, eller planlagt alternative forsyningslinjer. Når myndighetene ikke har oversikt over hvilke havneanlegg som har strategisk betydning for samfunnssikkerheten, er det ikke mulig for dem å sørge for at disse havneanleggene er tilstrekkelig sikret. Dette kan true samfunnssikkerheten.

• Kystverkets heving av sikringsnivået bidrar til samfunnssikkerheten.
• Kystverket påpeker svakheter i sikringsrisikoanalysene, men sørger ikke for at havneanleggenes strategiske betydning blir tilstrekkelig vurdert.
• Kystverket sørger ikke for at havneanleggene gjør nye vurderinger ved endringer i trusselbildet.

Etter Riksrevisjonens vurdering sikrer ikke Kystverkets praksis at det konsekvent vurderes hvilke konsekvenser den strategiske betydningen har for sikringen av havneanlegget, i sikringsrisikoanalysene.

Hvis analysen tar hensyn til havneanleggets strategiske betydning, er det større sannsynlighet for at sikringstiltakene reduserer risikoen for angrep mot havneanlegget og dermed også angrep som kan true samfunnssikkerheten. 

Kystverket har ikke god nok praksis for sikre at havneanleggene vurderer konsekvensene endringer i trusselbildet eller den geopolitiske situasjonen kan ha for sårbarheten.

Etter Riksrevisjonens vurdering er det risiko for at havneanleggene ikke har sikringstiltak som tar høyde for at anleggene kan få en større strategisk betydning når trusselbildet endres.

• Nærings- og fiskeridepartementet har brukt lang tid på å etablere et sektorvist responsmiljø i maritim sektor.
• Kystverket godkjenner sikringsrisikoanalyser med mangelfulle analyser av cybersikkerheten.

Etter Riksrevisjonens vurdering har etableringen av responsmiljøet i maritim sektor tatt for lang tid siden dette er et viktig område for samfunnssikkerheten.

Konsekvensene av at et maritimt responsmiljø ikke er opprettet tidligere, er at maritim sektor, deriblant havneanleggene, ikke har hatt et organ som har fungert som bindeledd mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighets NorCERT og bransjen.

Dermed har hvert enkelt havneanlegg selv måttet vurdere hvilke av cybertruslene som burde prioriteres i egen virksomhet.

Etter Riksrevisjonens vurdering inntar Kystverket en for passiv rolle når det gjelder å sikre at havneanleggene er tilstrekkelig sikret mot IT/OT-angrep.

Et cyberangrep kan få store konsekvenser for havneanlegg med strategisk betydning for samfunnssikkerheten. De samfunnsviktige havneanleggene er blant dem som er mest avhengige av elektroniske løsninger.

Ved å bidra til at sikringsrisikoanalysene og sikringsplanene sikrer disse avhengighetene på en bedre måte, vil Kystverket også bidra til samfunnssikkerheten.

Per mai 2025 har departementet fortsatt ikke besluttet om det maritime sikringsregelverket også skal gjelde for skip i innenrikstrafikk og havnene som betjener disse.

Konsekvensen er at det per i dag ikke er krav om å sikre disse havneanleggene.

Analysen avdekket en betydelig risiko for norske havneanlegg og større passasjerskip i norsk innenrikstrafikk. Dette arbeidet har etter Riksrevisjonens vurdering tatt for lang tid.