Dokument 3:4 (2024−2025) / Offentliggjort 03.12.2024 Risikoen for økonomiske misligheter i forvaltningen av bistanden

Det er vesentlige mangler i hvordan Utenriksdepartementet og Norad forebygger, avdekker og reagerer på økonomiske misligheter.

(PDF, 1,92 MB) Last ned fullversjon
(PDF, 1,92 MB) Les riksrevisors presentasjon
(Video fra 03.12.2024) Se riksrevisor presentere undersøkelsen

Kort bakgrunn

Risikoen for økonomiske misligheter er generelt høy i bistanden.
Bistandsutbetalingene over Utenriksdepartementets budsjett har økt fra 31,6 milliarder kroner i 2013 til 50,8 milliarder kroner i 2023.
Antikorrupsjon og prinsippet om nulltoleranse for økonomiske misligheter ligger til grunn for tildeling og forvaltning av midler over Utenriksdepartementets budsjett.
Denne undersøkelsen har et systemperspektiv. Vi har ikke hatt til hensikt å avdekke økonomiske misligheter.

Overordnet vurdering

Ikke tilfredsstillende
Kritikkverdig
Sterkt kritikkverdig

Det er kritikkverdig at Utenriksdepartementets og Norads arbeid med å forebygge, avdekke og følge opp økonomiske misligheter ikke er i samsvar med hva bistandsforvaltningens egenart, risiko og vesentlighet skulle tilsi.

Samlet sett er forvaltningens håndtering av risikoen for økonomiske misligheter i bistanden ikke så effektiv som den kunne og burde ha vært.

Svakhetene øker risikoen for at økonomiske misligheter i tilknytning til norske bistandsmidler begås og ikke avdekkes eller stoppes på et tidlig tidspunkt.

Pressemelding: Riksrevisor: Kritikkverdig håndtering av risikoen for økonomiske misligheter i bistanden

Konklusjoner

Den overordnede styringen i Utenriksdepartementet og Norad ivaretar ikke i tilstrekkelig grad håndteringen av risikoen for økonomiske misligheter

Innholdet i sentrale føringer på området er ikke formidlet tydelig nok.
Ledelsen har ikke god nok oversikt over og styringsinformasjon om effekten av etablerte tiltak.
Svakheter i den overordnede styringen svekker forutsetningene for en effektiv håndtering av risikoen for økonomiske misligheter.

Vesentlige svakheter i vurderingen av risikoen for økonomiske misligheter i tilskuddsforvaltningen svekker muligheten for effektiv forebygging og avdekking

Risikoen for økonomiske misligheter blir ikke systematisk vurdert på virksomhetsnivå.
Heller ikke i forvaltningen av den enkelte tilskuddsavtale er det sørget for at tilskuddsmottakeren og forvaltningen foretar og dokumenterer en grundig vurdering av risikoen for økonomiske misligheter.
Forvaltningen har som en konsekvens ikke tilstrekkelige forutsetninger for å etablere og prioritere kontrolltiltak tilpasset risikoen.

Svakheter i innretningen og utøvelsen av forebyggende og avdekkende tiltak svekker håndteringen av risikoen for økonomiske misligheter

Flere svakheter i tilskuddsforvaltningen svekker muligheten for en effektiv kontroll med bruken av tilskuddsmidler. Blant svakhetene er:
- vesentlige mangler i dokumentasjonen som ligger til grunn for avtaleinngåelse
- utfordringer med kompetanse og kapasitet
- svakheter i kontrollen før utbetalinger underveis i avtaleperioden
Undersøkelsen viser at Norge som styremedlem i FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS) ikke lyktes i å fange opp og bruke informasjon som de ble forelagt om risiko og røde flagg.

Oppfølgingen av mistanke om økonomiske misligheter er ikke tilstrekkelig

Forvaltningen har i liten grad analysert årsakene til et lavt antall meldinger om mistanke om økonomiske misligheter.
Det er i mange tilfeller sen involvering av forvaltningen i oppfølging av mistanke og variabel kvalitet på granskninger fra tilskuddsmottakerne.

Anbefalinger

Vi anbefaler at Utenriksdepartementet styrker håndteringen av risikoen for økonomiske misligheter i departementets og Norads forvaltning av bistanden ved å

tydeliggjøre innholdet i føringene om nulltoleranse og antikorrupsjon som tverrgående hensyn
utarbeide policy- og prosedyredokumenter som samlet gir en helhetlig oversikt over systemet for å håndtere risikoen for økonomiske misligheter
foreta overordnede vurderinger av risikoen for økonomiske misligheter i bistandsporteføljen som helhet, som grunnlag for prioritering av forebyggende og avdekkende tiltak
etablere systemer og rutiner som gir ledelsen i Utenriksdepartementet og Norad styringsinformasjon om hvordan den samlede håndteringen – fra forebygging og avdekking til oppfølging av mistanke – fungerer
styrke opplæringen av ansatte slik at de er i stand til å ivareta prioriterte forebyggende og avdekkende tiltak innenfor sitt ansvarsområde
stille krav til tilskuddsmottakere innenfor søknadsbaserte tilskuddsordninger om å dokumentere hvordan risikoen for økonomiske misligheter gjør seg gjeldende i prosjektene
sørge for at utbetaling ikke foretas før krav knyttet til utbetalingen er innfridd så langt mulig.